Vann - en rennende luksus

Selv om vi hadde fått på plass et kjøkken og et kjøkkenbord var det fortsatt ikke noe vann inn sommeren 2012. Det var ingen do eller dusj heller, men det trenger man heller ikke om sommeren. Da har man havet og de 50 meterne bort til doen på låven er bare fantastisk. Det er faktisk helt unikt å kunne komme seg ut om morgenen på grunn av primærbehov :)

20 juli 2012 kommer hvertfall rørlegger å starter arbeidet med å få vann inn. Det er en start. Det var ikke lett å legge ledningen dypt.. Huset står på mye svaberg og ledning og rør må legges over bakke og inn i huset. Irriterende :) Det skal nok bli pent til slutt når vi har fått murt igjen og gresset har grodd opp igjen.

Poteter og strandkål!

Takket været Tor fikk vi poteter på Spjærholmen i år! De ble kjempefine! Vi innså vel kanskje at det var vanskelig å holde en kjøkkenhage fin samtidig som man malte og snekret innendørs og hvor det hadde 100% prioritet. Heldigvis klarte potetene seg helt selv, selv om det kanskje var litt vel mye ugress rundt de. Det er superkult å bare gå bort i hagen og dra opp et par poteter til middag! Poteter er lite jobb og mye mye glede! Vi hadde også lest at det var noe som het Strandkål som var mulig å spise. Det vokser en del av det på Spjærholmen så vi testet det ut. Selv om tante Siri gjorde en glitrende jobb med tilbredning med steking sammen med hvitløk osv, konkluderte vi vel med at det var for spesielt interesserte :) Vi prøver oss nok igjen, med lytt yngre skudd. Mulig de da smaker litt mindre ....rart :).

Strandkål in the wild :)

Ferdig tilberedt med deilige egne stekte poteter.

Langveisfarende på besøk!

15 juli 2012

Det var fint å få besøk. Da prøvde vi å jobbe "litt" mindre. Jeg tror jeg "bare" malte gangen en gang mens vi familien Jacobson var der. Jeg tok noen fantastisk fine bilder på våre kveldturer. De finner dere here http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10151122571761000.508850.675095999&type=3 .

Fremdrift!

Disse bildene er tatt med med 8 dagers mellomrom. Det tok mao ca 8 dager å få malt ferdig det meste. Malingen ble gjort mellom 27 juni til 5 juli.. Vi venter besøk fra USA og har så fryktelig lyst til å gjøre det levlig til de kommer. Det betyr at kjøkkenet må opp. Vi skrur Ikea-møbler så det spruter og vi bærer kjøleskap mm inn i huset. Jeg tror det er første gang Spjærholmen gård får seg en fryser! Det er vi veldig glad for. I fjor savnet vi muligheten til å spise iskrem til dessert!10 juli, 5 dager etter oppstart av kjøkkenbygging ser det slik ut:

10 juli 2012 etter 5 dager med kjøkkenbygging.

Hvis noen tror at det begynner å se ferdig ut er det overhodet ikke det. Vi kjørte til Ikea for å kjøpe en midlertidig benkplate, for den vi hadde bestilt skulle være 70cm. Du ser på bildet klippen i bakkant. Vi fikk også låne to stekplater fra verdens beste nabo Ellen slik at vi hadde mulighet til å steke ting også inntil vi fikk oss en platetopp. MEN! Det gikk ann å fylle huset med 10 stykker! Det var en stor familie som overnattet i sovesal i andre etasje de neste dager. Og dette kjøkkenet er ikke bare moduler. gulvlisten som sees på bildet er laget av Ole og malt for å passe den lave høyden under taket. :)

Historiske fliser

Vi brukte mye tid på å finne ut hva slags fliser vi skulle ha i gangen og på badet. Dette er jo et gammelt hus og vi så liksom ikke helt hva som kunne passe. Fliser kan også være JÆKLA dyrt. Etter mye frem og tilbake og mye kjedelige besøk til fliskompaniet og alle disse andre flis-kjedene i Oslo endte jeg opp på å søke på "gamle fliser" eller noe slikt på Google, og kom over Historiske fliser. http://historiske.no/ . De kan anbefales på det sterkeste. Flinke, proffe og utrolige hyggelige! :) Og så hjalp det jo at vi hadde en utrolig hyggelig flislegger fra Spjærøy til å legge de! Han la også fliser i dusjen og det passet kjempefint. Flisen heter "Liten norsk stjerne". Den er laget på gammelmåten og er tung og tykk som fy! :) Det akkurat lik type flis som man finner i veldig mange oppganger i bygårdene i Oslo. Jeg må innrømme at det var et skikkelig mas å impregnere de etter at de var lagt, men det er visst ikke bare bare å holde den gamle stilen gitt. Man må slite litt også. Det samme går vel for valg av gulv. Vi gikk for skuregulv for å få den autentiske fine tregulvet tilbake. Mye jobb, men veldig fint!

Mal meg baklengs inn i fuglekassa!

Når man skrive om noe så kjedelig som maling kan man i det minste ha et fin bilde som start! Det er egentlig ganske beskrivende for sommeren 2012 også. Vi hentet inn en av de gamle 70-tallssofaene fra låven, og når vi fikk gjester satt de på den mens resten av rommet var dekket i plast og maskeringsteip. Hvis jeg ikke tar helt feil satt og hørte på noe OL-greier, mens pappan til Ole, Mass og Oddveig satt med en sovepose over seg, for varme, det var det lite av. I det minste var vi sammen, vi malende, de som supportergjeng. Når man skal male perlefas er det så vanvittig mye arbeid. Vi grunnet med kvist og grunning fra Jotun. To strøk. Deretter 2 strøk VANLIG maling på toppen. 4 strøk altså. Det tar tid. Spesielt tak. Nå som månedene har gått ser vi at kvisten kommer frem, selv etter 2 lag med kvis og grunning fra Jotun. Jeg har nesten lyst til å ta bilde og sende det til de og spørre om de synes det er bra nok ;-)

27 juni 2012 så det slik ut og veggene skal snart males.

Kjøkkenet består bare av moduler til venstre i bildet. Vi ønsket å male før vi startet på skruarbeidet. Jeg husker jeg satt på gulvet og tok dette bildet. Det var så deilig å kunne være inne i huset igjen. Etter all nedriving og oppbygging var det plutselig mulig å oppholde seg inne. Det skulle allikvel ta en måned før vi hadde en sofa og sitte i. Men hva gjør vel det når det er sol og sommer, da skal man være ute allikvel. Så får jeg avslutte med dette bildet for det er er så utrolig beskrivende på humøret ;-) SÅ gøy synes Ole det er å male tak for 4 gang .... ;)

Tiden går på Spjærholmen

Det beste med Spjærholmen er at det er familiens sted. Her: Per, Nathan og Evelyn som kom helt fra USA for å besøke oss.

Hjelpes som tiden fløy. Jeg skulle vise min kjære fetter Haakon noen bilder fra Spjærholmen i går, og når jeg gikk inn på bloggen for å se hva jeg hadde lagt ut innså jeg en ting, og det er at jeg tror jeg gikk lei et sted i juni. VELDIG Lei. Ole og jeg har jobbet og ryddet, fikset og bært, ryddet, malt, malt og malt, og malt. Vi har båret inn med trillebår sofaer, 4 meter lange benkplater og kjøkkenmoduler. Vi har fraktet inn materialer og innimellom, men bare innimellom har vi prøvd å slappe av. Det var litt for få pust i bakken sommeren 2012. Når jeg innså at jeg kom til å bruke det mest dyrbare jeg har, nemlig ferien, til å male kjente jeg en vond klump bygge seg opp i mellomgulvet. Det var ikke lenger gøy. Jeg ville mest sette meg ned på en stein å grine. Vi prøvde til og med leie inn noen polakker, men når en kar hadde stått en hel dag på badet for å male veggene uten å bli ferdig med de 5 kvm, betalte vi han og lot han gå. Det er ikke lett å finne håndverkere som vil jobbe i fellesferien. Det var heller ikke gøy at søknaden hos kommunen lå over oss som en ekkel klam hånd. Heller ikke gøy at en hyttenabo presterer å ringe kommunen å fortelle at de ikke synes noe om det vi skal gjøre. Temmelig fasinerende at mennesker som har satt inn dører, takvinduer og bygget verdaner rundt et nesten like gammelt trehus velger å komme med slik tilbakemeldinger om vårt ønske om å gjøre litt av det samme. Jeg har innsett at alle som har hytte på Spjærholmen tror at gården vår er fredet. DET ER DEN IKKE! Den er ikke engang registert som spesielt interessant i NOE register. Den står i SEFRAK registert, sammen med alle bygg som er over 100 år. Det er relativt mange bygg i Norge som er det! Når det er sagt har vi i det lengste ØNSKET å bevare uttrykket gården har. Vi har ingen fancy moderne påbygg. Ingen vorter for å få mer plass. Alt er gjort etter gammel stil. Fylkeskonservatoren skrev i sitt tilsagn om det vi ønsket å gjøre at bygget IKKE har noe "nasjonal eller lokal interesse".  Det synes vi nesten var rart, men sånn er det altså. Det blir kanskje litt som Myrsnipa og barna hennes. Jeg skal skrive et annet innlegg om møtet med lokaldemokratiet rundt denne saken, men at de tok seg god tid, det er det ingen tvil om. Når man jobber og jobber og sliter for å restaurere et hus som kun har blitt flikket på i 30 år, kjennes det vondt når andre skal ha en mening om personlige preferanser og dytte de på nye eiere. Det har kommet hytteeiere forbi på vår tomt når vi har hatt bål og strengt i rettesatt oss på vår egen tomt at vi har bål. Når jeg måtte fortelle damen at vi hadde søk brannvesnet og fått lov ble tonen en annen, men dette handler veldig mye om å bry seg om ting man overhodet ikke har noe med. Vi må ikke bli så smålige at vi ikke kan la folk være. Hun unnskyldte seg ikke der hun stod og forstyrret en hyggelig stemning ved bålet på VÅR tomt. Det var hennes rett. Hvor ble av vår rett til å være i fred fra slike lite hyggelige meldinger? Sånt synes jeg er trist Det som derimot har gjort at jeg jobber med hevet hodet er at barna som eide stedet er så glad over alt vi gjør og har ønsket å gjøre. De har sittet på sin hytte på andre siden av gressplenene våre og sett arbeidet og alltid vist støtte. Jeg har vel innsett at det er mye følelser knyttet til et vakkert sted som dette, men jeg synes allikvel at man må få gi oss en sjanse. Jeg tror alle vil være like glad i stedet med noen ekstra vinduer som gjør at vi kan benytte 2. etasje som soverom. Jeg tror kanskje ikke alle de forbipasserende som går til hyttene sine var klar over at taket lakk, at det regnet gjennom sprossene på vinduene, og at vi valgte derfor å legge plast foran vinduene så det ikke skulle regne inn. At gulvet gav etter i hjørnene. At tak-plankene i 1. etasje hadde en skummel "bue" etter en vegg i 2. etasje som "hang av gammel vane". At leca-blokker var puttet inn i den ene enden av huset etter råteskader, som ville ødelagt huset helt om det ikke hadde blitt fjernet og erstattet med tre. De vet ikke at det luktet mugg av absolutt alt. At veggene inne bestod av papp-plater fra 1950-tallet. Ikke nydelig 1800talls-panel som kanskje noen ville tro.  På utsiden stod jo huset der og så utrolig koselig og fint ut.

Sånn da har jeg fått ut nok. Jeg er så glad vi nå går inn i siste fase av de store byggearbeidene og at alt er godkjent i kommune og fylke. Jeg er rent lykkelig over det. Vi får feiret jul på Spjærholmen gård. Vi fyller huset med familien og musene på låven skal få grøt! Jeg tror nok dette er første gang julen feries på Spjærholmen gård på over 30 år. Det synes jeg er flott! Det håper jeg også Richard og Helga ville synes. De var mennesker som brukte de midler de hadde på huset. Det har vi også gjort og vel så det. Nå får vi se når vi tar oss råd til å bygge soverom i 2 etasje :)

 

En ting er vi uansett enig om på Spjærholmen gård. Uansett hvor fint det blir inne, vil det aldri kunne slå skjønnheten av naturen på utsiden av de rutede vinduene.