Jul på Spjærholmen

Det ble jul på Spjærholmen. Treet som Jan Terje kom med var kjempefint. Det ble såpass ferdig oppe at  treet og gaveutdeling skjedde i 2. etasje.

Nora Sofie beundrer juletreet :)

Tripp trapp, tripp trapp..og dør :)

Så endelig var den her. En trapp det går ann å gå opp og ned av ute å være proff klatrer. 30 november fikk vi inn trappen. Dessverre ble det ikke kommunisert at det skulle være malt, men det har vi noe å ta oss til i 2013 også :) Bildet passet ganske bra, for det viser også gangen før det ble skåret ut til inngangsdør. Vi skal også bygge inn trappen slik at sikringskapet ikke står og gliser i gangen, men igjen..en ting av gangen :) Flisene er vi veldig fornøyd med, selv om de er litt håpløse og holde rent. Jeg har gnidd de inn med bikubevoks eller hva det nå var det stod på historiske.no at skulle brukes. Gif skurekrem fungerte også fint for å få vekk flekker som ikke gikk av med såpe og vann.

Kjempefin inngangsdør!

Vann - en rennende luksus

Selv om vi hadde fått på plass et kjøkken og et kjøkkenbord var det fortsatt ikke noe vann inn sommeren 2012. Det var ingen do eller dusj heller, men det trenger man heller ikke om sommeren. Da har man havet og de 50 meterne bort til doen på låven er bare fantastisk. Det er faktisk helt unikt å kunne komme seg ut om morgenen på grunn av primærbehov :)

20 juli 2012 kommer hvertfall rørlegger å starter arbeidet med å få vann inn. Det er en start. Det var ikke lett å legge ledningen dypt.. Huset står på mye svaberg og ledning og rør må legges over bakke og inn i huset. Irriterende :) Det skal nok bli pent til slutt når vi har fått murt igjen og gresset har grodd opp igjen.

Poteter og strandkål!

Takket været Tor fikk vi poteter på Spjærholmen i år! De ble kjempefine! Vi innså vel kanskje at det var vanskelig å holde en kjøkkenhage fin samtidig som man malte og snekret innendørs og hvor det hadde 100% prioritet. Heldigvis klarte potetene seg helt selv, selv om det kanskje var litt vel mye ugress rundt de. Det er superkult å bare gå bort i hagen og dra opp et par poteter til middag! Poteter er lite jobb og mye mye glede! Vi hadde også lest at det var noe som het Strandkål som var mulig å spise. Det vokser en del av det på Spjærholmen så vi testet det ut. Selv om tante Siri gjorde en glitrende jobb med tilbredning med steking sammen med hvitløk osv, konkluderte vi vel med at det var for spesielt interesserte :) Vi prøver oss nok igjen, med lytt yngre skudd. Mulig de da smaker litt mindre ....rart :).

Strandkål in the wild :)

Ferdig tilberedt med deilige egne stekte poteter.

Langveisfarende på besøk!

15 juli 2012

Det var fint å få besøk. Da prøvde vi å jobbe "litt" mindre. Jeg tror jeg "bare" malte gangen en gang mens vi familien Jacobson var der. Jeg tok noen fantastisk fine bilder på våre kveldturer. De finner dere here http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10151122571761000.508850.675095999&type=3 .

Fremdrift!

Disse bildene er tatt med med 8 dagers mellomrom. Det tok mao ca 8 dager å få malt ferdig det meste. Malingen ble gjort mellom 27 juni til 5 juli.. Vi venter besøk fra USA og har så fryktelig lyst til å gjøre det levlig til de kommer. Det betyr at kjøkkenet må opp. Vi skrur Ikea-møbler så det spruter og vi bærer kjøleskap mm inn i huset. Jeg tror det er første gang Spjærholmen gård får seg en fryser! Det er vi veldig glad for. I fjor savnet vi muligheten til å spise iskrem til dessert!10 juli, 5 dager etter oppstart av kjøkkenbygging ser det slik ut:

10 juli 2012 etter 5 dager med kjøkkenbygging.

Hvis noen tror at det begynner å se ferdig ut er det overhodet ikke det. Vi kjørte til Ikea for å kjøpe en midlertidig benkplate, for den vi hadde bestilt skulle være 70cm. Du ser på bildet klippen i bakkant. Vi fikk også låne to stekplater fra verdens beste nabo Ellen slik at vi hadde mulighet til å steke ting også inntil vi fikk oss en platetopp. MEN! Det gikk ann å fylle huset med 10 stykker! Det var en stor familie som overnattet i sovesal i andre etasje de neste dager. Og dette kjøkkenet er ikke bare moduler. gulvlisten som sees på bildet er laget av Ole og malt for å passe den lave høyden under taket. :)

Historiske fliser

Vi brukte mye tid på å finne ut hva slags fliser vi skulle ha i gangen og på badet. Dette er jo et gammelt hus og vi så liksom ikke helt hva som kunne passe. Fliser kan også være JÆKLA dyrt. Etter mye frem og tilbake og mye kjedelige besøk til fliskompaniet og alle disse andre flis-kjedene i Oslo endte jeg opp på å søke på "gamle fliser" eller noe slikt på Google, og kom over Historiske fliser. http://historiske.no/ . De kan anbefales på det sterkeste. Flinke, proffe og utrolige hyggelige! :) Og så hjalp det jo at vi hadde en utrolig hyggelig flislegger fra Spjærøy til å legge de! Han la også fliser i dusjen og det passet kjempefint. Flisen heter "Liten norsk stjerne". Den er laget på gammelmåten og er tung og tykk som fy! :) Det akkurat lik type flis som man finner i veldig mange oppganger i bygårdene i Oslo. Jeg må innrømme at det var et skikkelig mas å impregnere de etter at de var lagt, men det er visst ikke bare bare å holde den gamle stilen gitt. Man må slite litt også. Det samme går vel for valg av gulv. Vi gikk for skuregulv for å få den autentiske fine tregulvet tilbake. Mye jobb, men veldig fint!

Mal meg baklengs inn i fuglekassa!

Når man skrive om noe så kjedelig som maling kan man i det minste ha et fin bilde som start! Det er egentlig ganske beskrivende for sommeren 2012 også. Vi hentet inn en av de gamle 70-tallssofaene fra låven, og når vi fikk gjester satt de på den mens resten av rommet var dekket i plast og maskeringsteip. Hvis jeg ikke tar helt feil satt og hørte på noe OL-greier, mens pappan til Ole, Mass og Oddveig satt med en sovepose over seg, for varme, det var det lite av. I det minste var vi sammen, vi malende, de som supportergjeng. Når man skal male perlefas er det så vanvittig mye arbeid. Vi grunnet med kvist og grunning fra Jotun. To strøk. Deretter 2 strøk VANLIG maling på toppen. 4 strøk altså. Det tar tid. Spesielt tak. Nå som månedene har gått ser vi at kvisten kommer frem, selv etter 2 lag med kvis og grunning fra Jotun. Jeg har nesten lyst til å ta bilde og sende det til de og spørre om de synes det er bra nok ;-)

27 juni 2012 så det slik ut og veggene skal snart males.

Kjøkkenet består bare av moduler til venstre i bildet. Vi ønsket å male før vi startet på skruarbeidet. Jeg husker jeg satt på gulvet og tok dette bildet. Det var så deilig å kunne være inne i huset igjen. Etter all nedriving og oppbygging var det plutselig mulig å oppholde seg inne. Det skulle allikvel ta en måned før vi hadde en sofa og sitte i. Men hva gjør vel det når det er sol og sommer, da skal man være ute allikvel. Så får jeg avslutte med dette bildet for det er er så utrolig beskrivende på humøret ;-) SÅ gøy synes Ole det er å male tak for 4 gang .... ;)

Tiden går på Spjærholmen

Det beste med Spjærholmen er at det er familiens sted. Her: Per, Nathan og Evelyn som kom helt fra USA for å besøke oss.

Hjelpes som tiden fløy. Jeg skulle vise min kjære fetter Haakon noen bilder fra Spjærholmen i går, og når jeg gikk inn på bloggen for å se hva jeg hadde lagt ut innså jeg en ting, og det er at jeg tror jeg gikk lei et sted i juni. VELDIG Lei. Ole og jeg har jobbet og ryddet, fikset og bært, ryddet, malt, malt og malt, og malt. Vi har båret inn med trillebår sofaer, 4 meter lange benkplater og kjøkkenmoduler. Vi har fraktet inn materialer og innimellom, men bare innimellom har vi prøvd å slappe av. Det var litt for få pust i bakken sommeren 2012. Når jeg innså at jeg kom til å bruke det mest dyrbare jeg har, nemlig ferien, til å male kjente jeg en vond klump bygge seg opp i mellomgulvet. Det var ikke lenger gøy. Jeg ville mest sette meg ned på en stein å grine. Vi prøvde til og med leie inn noen polakker, men når en kar hadde stått en hel dag på badet for å male veggene uten å bli ferdig med de 5 kvm, betalte vi han og lot han gå. Det er ikke lett å finne håndverkere som vil jobbe i fellesferien. Det var heller ikke gøy at søknaden hos kommunen lå over oss som en ekkel klam hånd. Heller ikke gøy at en hyttenabo presterer å ringe kommunen å fortelle at de ikke synes noe om det vi skal gjøre. Temmelig fasinerende at mennesker som har satt inn dører, takvinduer og bygget verdaner rundt et nesten like gammelt trehus velger å komme med slik tilbakemeldinger om vårt ønske om å gjøre litt av det samme. Jeg har innsett at alle som har hytte på Spjærholmen tror at gården vår er fredet. DET ER DEN IKKE! Den er ikke engang registert som spesielt interessant i NOE register. Den står i SEFRAK registert, sammen med alle bygg som er over 100 år. Det er relativt mange bygg i Norge som er det! Når det er sagt har vi i det lengste ØNSKET å bevare uttrykket gården har. Vi har ingen fancy moderne påbygg. Ingen vorter for å få mer plass. Alt er gjort etter gammel stil. Fylkeskonservatoren skrev i sitt tilsagn om det vi ønsket å gjøre at bygget IKKE har noe "nasjonal eller lokal interesse".  Det synes vi nesten var rart, men sånn er det altså. Det blir kanskje litt som Myrsnipa og barna hennes. Jeg skal skrive et annet innlegg om møtet med lokaldemokratiet rundt denne saken, men at de tok seg god tid, det er det ingen tvil om. Når man jobber og jobber og sliter for å restaurere et hus som kun har blitt flikket på i 30 år, kjennes det vondt når andre skal ha en mening om personlige preferanser og dytte de på nye eiere. Det har kommet hytteeiere forbi på vår tomt når vi har hatt bål og strengt i rettesatt oss på vår egen tomt at vi har bål. Når jeg måtte fortelle damen at vi hadde søk brannvesnet og fått lov ble tonen en annen, men dette handler veldig mye om å bry seg om ting man overhodet ikke har noe med. Vi må ikke bli så smålige at vi ikke kan la folk være. Hun unnskyldte seg ikke der hun stod og forstyrret en hyggelig stemning ved bålet på VÅR tomt. Det var hennes rett. Hvor ble av vår rett til å være i fred fra slike lite hyggelige meldinger? Sånt synes jeg er trist Det som derimot har gjort at jeg jobber med hevet hodet er at barna som eide stedet er så glad over alt vi gjør og har ønsket å gjøre. De har sittet på sin hytte på andre siden av gressplenene våre og sett arbeidet og alltid vist støtte. Jeg har vel innsett at det er mye følelser knyttet til et vakkert sted som dette, men jeg synes allikvel at man må få gi oss en sjanse. Jeg tror alle vil være like glad i stedet med noen ekstra vinduer som gjør at vi kan benytte 2. etasje som soverom. Jeg tror kanskje ikke alle de forbipasserende som går til hyttene sine var klar over at taket lakk, at det regnet gjennom sprossene på vinduene, og at vi valgte derfor å legge plast foran vinduene så det ikke skulle regne inn. At gulvet gav etter i hjørnene. At tak-plankene i 1. etasje hadde en skummel "bue" etter en vegg i 2. etasje som "hang av gammel vane". At leca-blokker var puttet inn i den ene enden av huset etter råteskader, som ville ødelagt huset helt om det ikke hadde blitt fjernet og erstattet med tre. De vet ikke at det luktet mugg av absolutt alt. At veggene inne bestod av papp-plater fra 1950-tallet. Ikke nydelig 1800talls-panel som kanskje noen ville tro.  På utsiden stod jo huset der og så utrolig koselig og fint ut.

Sånn da har jeg fått ut nok. Jeg er så glad vi nå går inn i siste fase av de store byggearbeidene og at alt er godkjent i kommune og fylke. Jeg er rent lykkelig over det. Vi får feiret jul på Spjærholmen gård. Vi fyller huset med familien og musene på låven skal få grøt! Jeg tror nok dette er første gang julen feries på Spjærholmen gård på over 30 år. Det synes jeg er flott! Det håper jeg også Richard og Helga ville synes. De var mennesker som brukte de midler de hadde på huset. Det har vi også gjort og vel så det. Nå får vi se når vi tar oss råd til å bygge soverom i 2 etasje :)

 

En ting er vi uansett enig om på Spjærholmen gård. Uansett hvor fint det blir inne, vil det aldri kunne slå skjønnheten av naturen på utsiden av de rutede vinduene.

Lykken er å endelig få et tett tak!

Taket er tett! Yey! :) Nå håper jeg vi ikke trenger å tenke på det resten av livet ;) Nå står det bare igjen å få tette vinduer.

Jordbær

Corona til høyre, Senga sengana til venstre om jeg ikke husker helt feil.  :) Fiberduk og jordbær ble kjøpt på planteskolen ved Hafslund utenfor Sarpsborg. 15 kr planten. Det ble kjøpt 48 stk :) Nå blir det veldig  spennende å se om det blir noe jordbær i år :)

Fiberduken er forresten slik at vannet trekker igjennom slik at vi slipper å vanne i hvert hull :) Jeg ble lurt av en dude på Plantasjen til å kjøpe en hvit duk, men det var faktisk til å ha OVER plantene før de spiret for å raske på prosessen. Det var litt enklere å kjøpe på planteskolen, for det visste hva de snakket om i det minste :)

Frakt av planker

Joda, det er "billigere" å frakte manuelt, men det koster det også. Denne gangen gikk nok et hjul på vår berømte Clas Ohlson vogn i stykker. 500 løpemeter med plank. Det gikk, men jeg er veldig glad Ole tok seg av det meste :)

Takstein

Da var taket på. Enkelkrum fra Højslev. Det ser litt nytt ut gitt. Håper det snart begynner å vokse litt mose og annet på taket slik at fargen "roer" seg ned litt. Vi fjernet de gamle sementsteinene. De har ligget på i ca 40 år.  På innsiden har vi isolert mellom åsene og litt ned. Det er alltid gøy å se før og etter-bilder så jeg la til det også.

Fulger og dyr på Holmen

Vi ser temmelig mye fulger og dyr ute på Holmen. Jeg tenkte å ha denne posten slik at jeg kan legge til ettersom vi klarer å ta bilde av de. Denne helgen hadde vi to smakebiter. Når vi skulle dra spankulerte en fasan over veien. Den var ikke mye redd så vill kan den ikke ha vært. Visstnok blir det satt ut Fasan i nabolaget..mmmm :)

 

I tillegg fant vi 3 slike søte krabater under en plate som lå nede i hagen. Jeg må innrømme at jeg hoppet 10 skritt tilbake i det jeg holdt på å sette foten midt mellom de. Heldigvis bare stålorm, men sannelig skal jeg innrømme at jeg skvatt ;)

Poteter i bakken

Vi har verdens beste nabo i Tor. Han kom bort med settepoteter. Da er det bare å snu jorda og luke ut torva. Først må jeg dokumentere for egen husks skyld. I rekkene har vi plantet følgende hvis du ser på potetene som i bildet; fra venstre: Rosen, 1 rad. Blå, 5 rader, Hvit 2 rader. Sånn ca.

Her var dyrketipsene fra Tor:
Dyrk potetene med en fots avstand. Legg litt gjødsel mellom hver potet. Legg så jorda over hver rad.

Settedybda bør være ca. 3 cm under utjevnet "flatt land" med ca. 7 cm jorddekning over. Slik jeg forstår dette utsagnet burde jorda være løs og ledig i ca 3 cm under poteten også ;) Dette vil gi rask oppspiring, men hvis sortene har lett for å bli grønne kan de settes litt djupere. Seintspirende sorter bør likevel ikke settes djupere enn normalt. Pakking av fåra ved eller etter setting vil kunne redusere skurvangrep på knollene.

Utover sesongen så må vi da altså hyppe jord over plantene slik at ingen av potetene stikker opp over bakken. Får se hvordan dette går! :)

Kjøkkenhage!

Da har jeg plantet ut alle planter fra vinduskarmen på Kampen. Jeg får skrive litt mer detaljer senere, men legger opp litt bilder. Vi laget et veldig tøft gjerde. Vi brukte all kvisten vi hadde sagd ned. de litt tykkere ble gjerdestolper. Annenhver pinne gikk på hver sin side av stolpene. Helt gratis, og mye mye finere enn hønsenetting. Nå må vi bare få det høyt nok slik at ikke vårt kjære rådyr ikke spiser opp alt hvis det overhodet spirer. På bildet ser dere de utplantede gulrøttene. Nå blir det spennende å se hvor mange av de som overlever til vi kommer tilbake å vanner en uke senere.. :) Dette er de berømte gulrøttene vi plantet i doruller og satt de rett i jorda.

Jeg kan jo kanskje følge opp på teksten over i forhold til hvordan det gikk med dorull-prosjektet. Enten så fikk de ikke nok næring når jeg plantet de inne (jeg brukte ikke noe jødsel), eller så fikk den angrep av noe for bare noen veldig få av gulrøttene overlevde utplantingen. Jeg har nå plantet gulrøttene rett ut, så får vi håpe at de kommer fort :)

Tak over hodet igjen

Det går fort. Huset stod en uke eller to uten tak mens solen skinte over Hvaler. Det var så fint å lyst i andre etasje ;) Vi får satse på at det blir bra også med tett tak! :)

Litt mer tak

Datoen viser 1 april 2012. Det er akkurat 2 måneder siden vi stod og skuffet vekk de siste rester etter stein og grus inni huset. Det er helt fantastisk hvor raskt snekkerne jobber. På bildet ser man også at den nye mønsåsen er på plass. Nå har det ikke regnet på nesten tre uker! Hvor flaks går det ann å ha... Nå er det påske og opphold i arbeidene så det blir dekket til med plastikk. Var egentlig eneste jeg ville legge til. Bare morsomt å ha alle de forskjellige stegene med.. uke for uke.

Uten tak over hodet

Det er nesten ubeskrivelig hvor vanvittig forskjellige sesongene er i dette landet. Det første bildet ved siden av er også tatt i mars. Men heldigvis i 2011. Ett år etter ankom vi i singlet. 16 varmegrader. Da er det bare å svi mens hjernet er varmt. Snekkerne bestemte seg. Taket måtte av. Vi ankom fredag ettermiddag for å hjelpe til å få fraktet inn en ny mønsås. Det er mulig de prøvde å holde huset i hevd, men taket tror jeg neppe de noen sinne tok seg råd til å fikse ordentlig. Det kommer ikke frem av bildet til venstre, men taket var tettet med avispapir, papp-plater og annet materiale de hadde for hånden når de synes det trakk for ille fra taket. Det du derimot ser på bildet er hva de gjorde når de la inn ny pipe ca rundt 1950. De skar over åsene som skal holde taket oppe fordi de kanskje bommet når de startet å mure pipa! ;) Pipa var skjev nok, men det så ut som en katastrofe. Det kan også legges til at plankene var så råtne og muggete at en av snekkerne hadde fått utslett oppover armene etter arbeidet...Men som nevnt, pipa var gammel, og i tillegg måtte den rehabiliteres om vi skulle beholde den, og da valgte vi å fjerne den. Det vi også fikk fikset var da en ny mønsås. yey! Som jeg da har nå lært, Mønsås er den øverste åsen som holder huset oppe. Snekkerne hadde dumpet hele taket ned foran huset og skåret over den ødelagte mønsåsen. Vi har sagt vi skal ta oss av rydding, og jeg antar at de så at det var _litt_ rydding foran oss. Heldigvis plank. Det betydde et flott st-hans bål i mars! Tempraturene kunne jo lure hvem som helst ;) Vi hadde også fått tillatelse til å bruke ATV for å frakte inn materialer! Yey!x2. Monsen Maskin i fredrikstad er stedet å låne alt som er kult og som har motor. En flunkende ny ATV ble kjørt opp på sin egen henger (så utrolig praktisk!). Mønsåsen som var kuttet ned i skogen for 4 dager siden lå dytung og ventet på oss på parkeringsplassen. Men med ATV ble alt en drøm! Etter å ha fraktet ut stilas, takplater mm med TRILLEBÅR føltes det som om vi plutselig levde i 2012 igjen. Det må allikvel si meg enig i Ole uttalelse om at freden og det rolige livet forsvinner litt når du sitter oppå en doning som lukter bensin og bråker på en sti du er vant til å vandre i stillhet. Jeg følte meg litt som en same med nyinnkjøpt snøscooter uten at det gjorde meg særlig lykkelig. En bruksgjenstand, men som tok sjarmen fra hardt manuelt arbeid ;)


Vi sov i telt til lørdagen. Det vi ikke visste var at tempraturen skulle fallet til under null. -3 på morgenkvisten gjorde at jeg angret meg på valg av sovepose. Det var bare å stå opp å begynne å jobbe. Da blir man hvertfall varm i kroppen. Vi fraktet ut et henger-lass med rusten metall. Vi hentet stygge tønner i fjæra, jernskrot de aldri har giddet å frakte ut, men brukt naturen som søplekasse. Det var utrolig deilig å få fraktet ut alt skrotet, og jeg tror neppe jeg hadde gjort det manuelt. Vi jobbet lørdag morgen, men jeg måtte også gå meg en tur i det jeg stod opp for lyset og rimfrosten på bakken gjorde det så vanvittig vakkert.








Vi fikk besøk av familien Asak-Lohne etter at vi hadde dumpet metall på miljøstasjon og hentet panker på Maxbo i Fredrikstad. Jobb nr 2 var å skrape og børste alle åsene. De hadde ikke blitt vasket på 250 år, og det merket vi. Støv, møkk i lag. I tillegg måtte de skrapes for gammel bark som aldri var blitt fjernet. Det var egentlig helt greit arbeide å sitte på en ås, og skrape og børste den neste i stekende sol med utsikt utover havet.












Grilling ble foretatt i en trillebår etter å ha prøvd en elendig engangsgrill hvor ingenting så ut til å bli stekt noen gang. Da var det bare å hente glør fra bålet dagen før og bruke risten fra engangsgrillen, og whola! Perfekt og supervarmt! Jan Terje så ut til å være fornøyd med trillebår-grill. Kanskje en ny slager. Selge grillpølser fra trillebåre på stranden til sommeren.
Gille turte å komme seg opp på stilasene rett før avreise, men hun ble ikke lengre enn noen minutter. ;)