Tenkte å skrive et lite innlegg om nedrivingen. Prosessen med å komme frem til hvor mye som skulle bort og hvor mye som skulle stå igjen har vært lang. Når det er to mennesker som har forskjellige meninger og forutsetninger for hva de kunne tenke seg så tar det tid, men vi er nok begge enige om at vi kom til den beste løsningen. Nå slipper vi hvertfall tenke på at ting forfaller under beina på oss fordi vi valgte å punkt-fiks-løsning. Dette har blitt revet ned og flyttet på siden vi flyttet inn i Mai 2011:
- Råloftet oppe ble tømt. All plank som lå der samt stålrammer til gamle madrasser, rot skrot fra alle generasjoner som har bodd der. Det man burde legge ekstra godt merke til på bildet er antall planker i taket. Her lå det utrolig mye søppel stablet oppå plankene! Alt ble båret ut og sortert. All spiker ble møysommelig sortert etter størrelse å lagret på låven. Her ble bare FAKTISK søppel kastet! :)

- Gulvet ble tatt av og all sagflis som ble brukt som isolasjon (og musereir) ble tømt ut i svarte søplesekker. Bildet under er er tatt 19 juni 2011. Trym hjelper meg med å få sagflisen oppi de svarte søplesekkene.

- Deretter ble det andre rommet i andre etasje revet ned. Da er det alltid kjekt med et før-bilde og et etterbilde også.
Tak, gulv og vegger. Dette hjalp Stine og Ola oss med. Må legge til at veggene her inne var tapetsert med aviser fra første verdenskrig.
De best beholde artiklene ble skåret ut og tatt vare på :) Bildet under er samme rom uten panelet.
- Deretter tømte vi all sagflisen under gulvet i sydenden også. Det ser ut til at jeg ikke har et bilde av dette arbeidet.
- Deretter var det 1. etasje sin tur. Vi startet med å tømme soverommet til venstre i gangen. Bar alle møblene ut i låven som var en stor jobb i seg selv. Utlektingen var ganske fancy i dette rommet:
En flott seng laget av Arne blandt annet. Deretter gikk panelet og så veggen mot den veldig bratte trappen.
- Så gikk veggen mellom stuen og soverommet i sydenden. Når vi rev denne veggen brakte vi faktisk tilbake den orginale planen på huset hvor det ikke var en vegg her. Utrolige Ketil var innom 27.8 og hjalp oss!

- Så måtte vi tømme møbler. Det var så mye møbler! Fullstendig overmøblert! :) Låven ble fylt opp til taket. Dette er stuen 5 november 2011! Da fikk vi hjelp av fantastiske Vitmantas som hjalp oss med en kjempejobb!

- Deretter forsvant panellag på panellag. Gulvet hadde også sine "lag". Under gulvet lå et nytt gulv. Pill råttent. Spesielt i sydlig hjørne. Her var deler av stokkene byttet ut med leca!
Det siste rommet som stod igjen var gangen og kjøkkenet. Siste helgen i November 2011 var siste overnatting før resten forsvant.
Vi la madrasser på gulvet og fyrte i jøtulovnen. Bak de nyyydelige huntonitt-platene fant vi panel og deretter aviser..nok en gang.
- Spisebord, vaskevannsfat og alt det andre på kjøkkenet ble møysommelig pakket ned og bært ut på låven. I januar forsvant også kjøkkenet og gangen. Legg merke til taket på dette bildet. Taket buler under vekten på lafteveggen over som bare hvilte på brannveggen.

- Så begynte arbeidet med å ta av all gulvplank og begynne å grave ut løsmasser og gigantiske stein som lå under gulvet. Her hadde musene kost seg fælt!

- Vi fjernet minst 7 kubikk med sand, jord, muselort og stein fra gulvet! Det er et par trillebårlass..Jeg kjente at jeg var veldig klar for å få det fint igjen på dette tidspunktet...

- Februar 2012 forsvant også den pipa som stod skjeivt opp gjennom hele huset. Kosten på å rehabilitere den stod ikke i samsvar med hva vi prøver å bevare. Dette var en ny pipe bygget opp for ca 60-70 år siden som en erstatning til en gammel steinbakerovn som var mye større enn den som stod der.

- Ut gjennom vinudet forsvant brannmuren og hele pipa. Snekkerne hjalp oss med å slå ned den øvre del av pipa.


Å rive ned er enkelt og tar utrolig kort tid føles det om når man gjør det i faser og man er mange...men når jeg ser på listen over ser jeg jo at det gikk et par helger/uker på jobben. Når jeg nå vet timesprisen på en snekker er jeg ikke i tvil om at det er verdt det. Det som var mest slitsomt var jordmassene helt til slutt. Man føler at man kun tar tatt et par spadetak før vi måtte ut med trillebåren. Det er også noe nedbrytende og destruktivt følelesmessig i det å rive ned. Man føler man ødelegger noe som egentlig ser "ganske" greit ut i håp om at det skal bli ennå bedre.
Det jeg kommer til å savne minst av det som var der er nok lukten. Lukten av mugg, musetiss, innrøyka vegger. Sånn det bare lukter hos gamle mennesker... Veldig gamle mennesker. på andre plass får vinduene og trekken. Jeg kunne sitte i sofaen og bli våt fra regnet utenfor og en iskald trekk seg inn under vinduene. 3. plass går nok til de forferdelige huntonitt-platene som var på veggene i stue og kjøkken!